Husmor genet som forsvant

De av dere som har lest bloggen min en stund vet at jeg har hatt flere ufrivillige sammenstøt med symaskinen min. Vi ble venner tilslutt, men hvordan ståa er nå kan jeg ikke uttale meg om da jeg ikke har hatt tid til å sy på en stund......så nå står den nede helt alene og blir ikke brukt. Den står nok å planlegger sin hevn skal dere se😜 jeg tenker som så at hvis jeg lar den stå lenge nok, vil den være så utsultet på kjærlighet at når jeg først kommer og stryker den kjærlig over stingplata kommer den til å oppføre seg akkurat slik jeg vil den skal......en teori som ennå gjenstår å prøve i praksis😒

Jeg lurer på.....når vi blir født, er det da slik at noen står og deler ut husmor genet? «Hun der kan få husmor gen og kommer til å gjøre en eller annen mann svært lykkelig» eller «nei, beklager hun der får ikke» og er det da slik at de går tomme for husmor gen sånn at de som er så uheldig å bli født sent på året absolutt ikke får? Eller er det bare enkelte i hver generasjon som får? Eller hopper de enkelt over noen generasjoner?

I vår familie er det bare noen som får og hos oss var det brodern. Han er min mor opp av dage og det han ikke kan er det ikke verdt å kunne.

Dere kan tro han koser seg med å vite at han kan lage perfekte sukkerbrød, mens mine er søppelmat med en gang de kommer ut av ovnen. Mine sukkerbrød står så fine i ovnen og er en meter over formen......når jeg tar de ut synker de i sammen som om en skulle trodd det var suffle jeg laget😖

Noen ganger har jeg klart å redde kaka med å bygge den opp med masse fyll.....men det er jo ingenting å servere til gjester. De kan jo få sukkersjokk av mindre når de ser en halvmeter med krem midt i kaka😜

Broren min deler villig bort sin kunnskap og det var han som lærte meg å lage rullekake. Perfekt og fin rullekake laget jeg.......en gang....og det var fordi han stod ved siden av meg og forklarte trinn for trinn hva jeg skulle gjøre. Men siden han bor på en annen kant av landet og ikke kan komme hver gang jeg får ånden over meg til å lage rullekake må jeg klare meg på egen hånd.

En gang har jeg prøvd.....mamma og jeg hadde vært ute å plukket bringebær som jeg rørte sammen med noe sukker til syltetøy. (Mamma hadde tegnet og forklart på forhånd pluss handlet inn alt jeg trengte)

Å hva passet ikke bedre da enn å lage rullekake?

Som tenkt så gjort....det endte opp med at jeg serverte rå rullekake😟 Brodern hadde vridd seg av smerte hvis han visste det.....

Alt kan læres sies det og min eks svigermor prøvde så godt hun kunne å lære meg opp....fikk seg noen grå hår av det prosjektet og endte nok opp med å konkludere med at jeg var the missing link i vår familie😂

Eller som jentungen sier; «bestemor kan sy sikksakk hun, du kan bare sy rett frem»

Men så det store spørsmålet; jeg har tre barn i denne verden, to gutter og ei jenta. Hvem av disse har fått husmor genet?

Jeg fryktet at min datter får samme skjebne som meg selv......

70 år:-)

Tenk i dag blir pappa’n min hele 70 år:-)

Dette synes jeg er meget rart siden han akkurat i fjor ble 67 år;-)

Hvor ble de årene av lizzom;-p

Uansett håper jeg han får en fin dag:-D

Ja det er helt normalt....

Krangler du med din bedre halvdel og lurer på om det er normalt....da kan jeg fortelle deg at det er det. Alle par krangler innimellom, hvor ofte, hvor mye, hvor høylydt, hvor aggressivt og hvor lenge er ganske individuelt.

Noen personer kaller alt for krangling, mens andre mener det bare diskuteres....uansett formulering på denne meningsutvekslingen(e) så må hver enkelt finne ut om det er sunt for forholdet, utmattende for forholdet, helt greit for forholdet eller rett og slett bare en av mange spikere i kisten som tilslutt gjør ende på forholdet.

Selv mener jeg det er sunt for par å krangle innimellom, med trykk på innimellom, det viser at vi er forskjellige individer med egne meninger. Tenk så kjedelig det hadde vært hvis alle alltid var enig....hadde blitt en spennende valgkamp tenker jeg. «Jeg mener akkurat det samme som alle de andre partiene»....lett å ta et velbegrunnet valg da gitt😜

Meningsforskjeller er helt greit det, så lenge en da tar seg tid til å høre på hva den andre sier og ikke minst forstå hva den andre sier. Ofte er vi veldig opptatt med å tenke ut et svar på det den andre sier....for alle vil vi jo få frem vår side av saken og selvfølgelig vil vi jo ha rett. Dette kan dessverre føre til at meningsforskjellen blir til en krangel og hvis dette skjer hver dag et det fare på ferde. Da er det kanskje på tide å stikke fingeren i jorda og se på seg selv. For det er en kjensgjerning at hvis alle andre er idioter så er det som regel deg selv det er noe galt med.....eller det er du som er idioten.

Så var det denne meningsforskjellen som blir til en krangel hver dag da....hva gjør man? Nei, der har ikke jeg fasiten. Jeg tror at alle må finne ut selv om en orker å leve livet på den måten. At forholdet er verdt det strevet det da gjerne blir.

Mamma’n min (som er en meget klok kvinne) sa en gang; «du må finne alle de negative og positive siden med personen du lever med. Så må du bestemme om de positive sidene oppveier for de negative. Hvis de gjør det, har du noe å jobbe med. Hvis ikke, nei da er det bare å sette kroken på døra»

Mange i den eldre generasjon (altså min foreldre generasjon) mener nok at vi unge gir opp for lett....det er for lett å skille seg sies det.

Jeg må si at der er jeg ikke enig....jeg har selv fått oppleve å både bli gift og skilt.

Det å gifte seg var enkelt, planlegge bryllup, invitere gjester, pynte seg, gå ned midtgangen og uttale foran prest og gjester at en lover å være sammen til døden skiller en ad.

Sånn gikk det ikke i mitt tilfelle, så jeg løy nok til presten den gangen.....ikke med viten og vilje selvfølgelig....den dagen var den lykkeligste i mitt liv og selvfølgelig trodde jeg på det jeg sa, men slik ble det ikke.

Likevel var det å gifte seg lett kontra det å skille seg....det var mye krangling, det var barn involvert, hus og eiendeler skulle deles. Selve skilsmissen ble unnagjort med en underskrift og noen vitner, ganske likt selve bryllupet, uten festen etterpå da vel og merke.

Ved en skilsmisse er det gjerne det psykiske som er tøft. Det å splitte opp en familie og plutselig måtte stå på egne ben med ansvar for barn, uten jobb og inntekt.

Plutselig skal en ta alle avgjørelser på egen hånd....skaffe mat til de små....helt alene....betale regninger....helt alene.....trøste de små når de er syke....helt alene.....plutselig er en helt alene i denne verden.

Nei, det er ikke lett å skille seg.....men det er kanskje for lett å gifte seg?

Det spøker....

Jepp, det gjør det. Jeg er 110% sikker på at det spøker i dette huset. Dette er ikke bare noe jeg sier sånn helt ut av det blå heller......man har vel bevis må vite.

Sånn som her om dagen, jeg skulle ha gjester på kvelden og ryddet litt i huset sånn at folk faktisk skulle klare å komme innforbi døra uten problemer. Jeg ryddet dermed bort Fishermennen til gubben og borte ble de. Når han skulle ha de senere på dagen kunne jeg ikke for mitt bare liv finne de igjen.....jeg hadde jo lagt de på en sånn lur plass også vet dere😜

Eller sånn som når jeg skulle bake i helgen....jeg brukte bakepenselen, la den fra meg og når jeg skulle ha den igjen så.....borte var den😳 godt jeg har to for å si det på den måten. For det er nemlig sånn i dette spøkelses huset. Vi må ha dobbelt opp av alt....det er rett før jeg må få meg en gubbe nr 2, han forsvinner jo rett som det er han også.

Det er ikke bare ting som forsvinner, Neida, det bor spøkelser i klesskapet mitt også.....de små jævlene holder på å sy inn eller ut klærne mine akkurat som det passer de.....med det resultatet at jeg aldri har klær som passer....så når jeg sier til gubben; «jeg har ingenting å ha på meg» og han svarer; «du har jo klesskapet fullt» har jeg faktisk en reel unnskyldning.....for takket være hus spøkelsene våre er det ingenting som passer.

Alle andre har sokketroll.....vi har sokkespøkelser. En hel kurv med ulike sokker ligger på vaskerommet. Når jentungen får i oppdrag å prøve å parre disse, ender hun som regel opp med to forskjellige farger på sokkene sine.....Samma det vel, sokker er sokker. Familien to farge sokker kan de begynne å kalle oss😜 heldigvis er det vinter og vi har store sko på oss....det blir verre til sommeren, men innen den tid må jeg vel ha fått has på disse spøkelsene.

De finner på nye pek hele tiden disse spøkelsene våre.....en skulle nesten trodd de kjedet seg. Når vi hadde tatt alle boksene med julepynt ned fra loftet lette både jeg, gubben og jentungen gjennom alle boksene etter lysestaken til å ha sånn dato lys i dere vet. Tror dere vi fant det? Nope.....lette gjennom alle boksene to ganger etter den grønne boksen lysestaken lå i, fant lyset vi kjøpte i fjor som ikke ble brukt, men ikke staken. «Du har sikkert kastet det» sa gubben.....»Erru helt høge» svarte jeg.....»dette er en dyr stake jeg har fått i gave fra mamma, hiver jo ikke den» Startet å lete gjennom boksene for tredje gang og tror dere jaggu ikke at jeg fant den.....der den lå nedi en av eskene som vi allerede hadde lett gjennom, fint pakket inn i silkepapir.

Bikkja ser de hu å.....da er de som regel ute, men bikkja ser de hu.....hu står i vinduet og bjeffer på de. Når jeg kommer bort til vinduet er de borte og bikkja så fornøyd fordi hu klarte å skremme de inn igjen med bjeffingen sin. Hva de gjorde ute i utgangspunktet er en annen sak.....de kjente kanskje på behovet for å lufte seg litt....hva vet vel jeg😳

Men alle disse tingene som forsvinner hele tiden....de må jo vær en plass....huset er jo ikke så himla stort mener jeg.....kanskje spøkelsene spøker tingene bort sånn at vi ikke ser de? Det kan jo vær.....jeg vet ikke....er ikke synsk😜

Endelig på tur igjen

Etter snart to uker med heavy forkjølelse og derfor nada tur ut, var bikkja og jeg endelig ute å gikk igjen i dag.

Kun meg, bikkja og veien....å en og annen bil som hadde forvillet seg ut på landet.

En rolig morgen, snø på veien og en hele verden pakket inn i bomull.....kan ikke få en bedre start på dagen enn det spør du meg:-)

Ha en god dag folkens:-)

#tidligmorgen #mandag #nyukenyemuligheter #utpåtur

Når en tenker mer enn en sier....

Alle har vi vel sagt mer enn vi tenker, litt sånn «upps, sa jeg det høyt ja? For den tanken var ikke oppom kontroll tårnet»😖

Men det er når vi tenker mer enn vi sier problemene starter.....ikke et sånt «å den kjolen var kjempe fin» svar til ei venninne eller venn for den sakens skyld og vi smiler vårt mest påklistrede smil, mens vi egentlig tenker i vårt stille sinn «å kjære gud, det var en stygg kjole».

Nei nei, jeg tenker i sånne situasjoner der tankene går i raser fart i hodet og munnen for en gangs skyld ikke klarer å holde følge. Eller at en faktisk er så distré at en tror en har sagt alt en tenker.....»kan jeg få en.....» Ehhhhh.....en hva da? For hvis en vil ha en pose av kassadama eller mannen, så må en jo da kanskje uttale det?

Det holder jo ikke med halve setninger....så vidt jeg kjenner til finnes det ingen som er tankelesere. Jada, det finnes de som TROR de er tankelesere og som mener de dermed kjenner en bedre enn en selv.....men det er nå bare et klassisk tilfelle av en overdreven bedreviter og har ingen grep i virkeligheten.

Nei, vil en ha noe eller formidle noe så må en faktisk uttale alt en tenker.

Det nytter derfor ikke å si til gubben; «jeg skal ut i morgen» Ok, hvor skal du, når skal du, trenger du bilen, lager du middag før du går eller når du kommer hjem.....hvis disse enkle ting ikke blir formidlet kan det fort bli bråk i heimen. Gubben kan jo da tro at du skal ut på dagtid mens han er på jobb, han kan tro du bare skal gå en tur med bikkja og derfor ikke trenger bilen. Han kan komme hjem, forvente at middagen står på bordet og bli sur fordi den ikke gjør det.....kommunikasjonsproblemer kalles dette av fagfolk....jeg kaller det livet.

Dette et nemlig noe som skjer meg nesten så godt som hver dag. «Jeg sa jo at du skulle ta på deg jakka» Ehhhh....nei du sa ikke det....»husk å ta på deg» sa du.....flott det😳

«Jeg sa jo at du skulle rydde kjøkkenet før jeg kommer hjem».....ehhhh nei....du sa «ikke glem å gjør det jeg ba deg om» før du løp ut døra for å rekke bussen til jobb....at en ikke hadde bedt noen om å rydde kjøkkenet i det hele tatt tidligere var en av disse tingene en trodde en hadde sagt, men som aldri kom ned fra kontroll tårnet og ut munnen.

Ofte skjer dette på jobb....jeg legger frem en problemstilling for en kollega slik at jeg kan få input hvis jeg står fast i en sak.....stakkars kollegaene mine....de som hører på, men som ikke får med seg hva jeg sier, må jo tro at den andre personen ombestemmer seg fortere enn andre skifter sokker.....men det er jo fordi jeg legger til nye opplysninger hele tiden.....dere vet, disse opplysningene som er igjen oppi kontroll tårnet, men som ikke kom ut munnen og som faktisk hadde ganske mye å si på problemstillingen😜

Egentlig er det ganske slitsomt for meg selv også.....spesielt siden det er så mye smart oppi hodet mitt som ikke kommer frem til andre.....tenk hvis jeg klarte å formidle hvor smart jeg egentlig er.....da hadde jo Nobelkomiteen opprettet en helt ny pris kun på grunn av meg....smarthetens pris kunne de kalt den😂😂😂

SNØ!!!! :-) :-)

Jeg hadde mine barndoms år på Østlandet og er vant til masse snø. Vi hadde vinter på Østlandet og egentlig hadde vi 4 årstider....ikke som her på Vestlandet hvor vi bare har 2, vår og høst. Eller 2017 har egentlig bare inneholdt høst, men hva gjør vel det når en våkner til dette synet andre søndag i advent⛄ man tenker jo ikke på snøen som falt i fjor.....ehhhhhh......i 2012 mente jeg😜

Vinteren 2009/2010 da hadde vi snø da. Da begynte det å snø 18 desember 2009 og det sluttet ikke før langt etter påske 2010. Selv ungene var lei av snø da og vi fikk nok vår dose snø for flere år frem i tid, bortsett fra det lille blaffet i 2012 da hvor det kom en meter og to på en ettermiddag⛄

Når snøen kommer legger det seg en fredfylt stemning over hele Jæren.....det er litt som de synger om i julesangen....at hele verden er pakket inn i bomull❄

Fint, klart vær her i dag og littegrann snø.....i Sandnes er det mer snø enn her på Klepp. Snapbildene jeg har mottatt har vist meg, men hva gjør vel det.....snøen ligger på bakken og der blir den liggende helt til regnet kommer, som forhåpentligvis ikke er før på onsdag😃

Ha en velsignet førjulstid folkens🎅

Oh jul med din glede....

Eller førjulstid med din glede😜

Idag har jeg fått ha huset helt for meg selv eller nesten da....bikkja har jo vært hjemme, men hun har faktisk klart å la vær å gå i beina på meg for en gangs skyld😃

De to små var hos guttungen og samboeren, gubben skulle på dill med en kamerat og dagen var for meg et blankt ark med akkurat hva jeg ville fylle den med😍

Jeg trives veldig godt alene, trives i mitt eget selskap og er ikke redd for å innrømme at når jeg ikke snakker med bikkja så snakker jeg med meg selv....mye selskap i det skal jeg fortelle dere😃

Jeg endte opp med å bruke dagen til å bake....egentlig hadde jeg flere planer, men når formen ikke er helt på topp er det greit å kunne innse sine egne begrensninger og gi seg mens leken er god.

En kransekake ligget ferdig stekt i fryseren og bare venter på å bli pyntet, mens det ligger to nye kransekake deiger i kjøleskapet som skal stekes i morgen.

Nå er jeg kommet i den alderen at jeg selv kan bestemme hva og hvor mye jeg baker til jul. Pluss at jeg har denne fantastiske svigerdatteren min som har tatt jentungen med seg i helgen for å lage julekaker som jeg ikke gidder å lage. Så i morgen får jeg Baileys kuler levert på døra....can’t wait😍😍

Men så var det disse kakene jeg lager selv da....krumkaker er et must her i huset og i dag har jeg laget peppermyntekuler for første gang, så hvis jeg lager krumkaker 4 ganger og peppermyntekuler 3 ganger er jeg jo faktisk oppi 7 sorter.....for hvem er det som bestemmer hva jeg skal lage til jul og om det er nødt til å være 7 FORSKJELLIGE sorter? Nemlig, det er jeg som bestemmer det og i år har jeg bestemt at kun det som blir spist blir laget.

Jeg husker en jul mormor var hjemme (hun bodde på Gran Canaria om vinteren) og hun ville absolutt lage fattigmann og Goro. At hun endte på sykehuset på grunn av astma anfall etter å ha stått å stekt Goro hele dagen var glemt dagen etterpå når hun satt å tygget i seg disse smakløse kakene. Når hun kom hjem til sommeren året etter serverte jeg henne de samme kakene og gamla hu spiste....hu forstod nok at jeg prøvde å gjøre et poeng ut av disse kakene, men den beit hu ikke på....var ikke tapt bak ei dør hu der nei😍

Så nå har julemusikken stått på repeat hele dagen og jeg har sunget med for full hals.....for det kunne jeg nemlig siden ingen andre var hjemme og kunne klage på hvor tonedøv jeg er....bortsett fra bikkja da....men hu har ikke stemmerett....ikke ennå hvert fall😜

Høyttaleren har også fått besøk av nisser i år🎅

#jul2017 #nisser #baking #julekaker

På legekontoret

Rart hvordan det er....når enkelte kommer på legekontoret mister de alle hemninger.....da forteller de villig vekk om alle sine problemer til de som viser den minste lille interesse for å høre på.

«Ja jeg er gammel nå, lå 3 dager på SUS sist uke, operert for brokk, kreft og det som verre er.»

«Å nei sier du det, jeg skal operere begge knærne jeg»

Dette sier de som om det skulle være en konkurranse de deltok i....hvem har størst og verst vondter.

Jeg er av den oppfatning at en trenger ikke absolutt fortelle hvordan en har det selv om en er på et legekontor....hvor ble det av det å snakke om været? Gjelder det bare alle andre settinger det?

Lurer på hva folk hadde tenkt hvis jeg kom inn på venterommet og høyt proklamerte «ja ja, folkens. Hva er dere her for i dag? Selv har jeg alle typer kreft, er HIV positiv og hjernetransplantasjon er neste operasjon på tapeten, men i dag er jeg her for den såre halsen min.....dere vet, dette været vi har ute....det kan jo gi den mest hardbarka nordlending snue sånn midtvinters».

Med en sånn innledning kan det jo vær at folk etter hvert innser at det faktisk finnes noe som hører hjemme på privaten.....selv i teknologiens tidsalder😜

Ha en god dag folkens😃

#sykdom #teknologi #humor #lege #legekontor

Vegansk kransekake

Jeg har ei venninne som er veganer og det har gjort at jeg har prøvd en del nye oppskrifter. Ikke det at jeg vurderer å bli veganer, men det er alltid kjekt å lære noe nytt😃

Så i dag satte jeg i gang😊

Her er oppskriften jeg brukte;

500g mandler

500g melis

3ss malte linfrø blandet med 9ss varmt vann

1ts bakepulver

Til glasuren brukte jeg 250g melis, ca 4ss vann og 1ss sitronsaft

Stekte de i 8 minutt på 225 grader, men de kunne godt vært stekt lenger, de minste formene var helt bra i fisken, de store ringene ble for myke slik at de ikke klarte å holde hele kaka oppe, men da vet jeg det til neste gang😃

Husk at mandler skal males på den gamle måten for å hindre at oljen blir slått ut av mandlene.

Blandingen med malte linfrø og vann blir erstatning for eggene. Dette blir en seig masse som gir fint bindevev til deigen.

1ss linfrø + 3ss varmt vann = 1 egg

Deigen ble kanskje en smule mørkere enn vanlig, men det syntes ikke når kaken var stekt.

Formene smurte jeg med Soft Flora spesial og drysset med semulegryn.

#veganer #veganmat #kransekake #gøymednytt

Rart hvordan livet er....

Når vi var unge husker jeg vi hadde ei i omgangskretsen som var enebarn. Ikke noe galt i det, men denne jenta var bortskjemt så det holdt....det var nå hvert fall det som var den alminnelige oppfatningen.

Når familien var ute å kjørte var det mor som kjørte, datter fremme i passasjersetet og far bak sammen med bikkja.....ja det var et artig syn😂

Ei venninne av meg spilte i korps og det gjorde tidligere nevnte enebarn også....jeg husker venninna mi uttalte en gang; «herregud, mora sittet jo å puster for datteren sin» så når datteren trakk pusten inn for å kunne blåse i trompeten, satt mora på sidelinjen å gjorde likedan. Dette syntes vi var så utrolig rart og det var nok en av tingene som gjorde til at jentungen ble stemplet som bortskjemt.

Men så er det dette livet da....som spiller oss noen puss en gang i mellom....jeg er nå 43 år (tror jeg etter nøye vurdering) mor til 3 barn i denne verden, pluss ei skjønne svigerdatter som jeg nesten ser på som min egen datter. «Jeg er gjest her» sa hun på onsdag når de var på besøk og jeg satte henne i gang med alt mulig....»Neida, du er inventar» svarte jeg henne....å det var ikke stygt ment, det var bare min måte å fortelle henne.....igjen.....at hun er en del av familien😍 må si jeg har truffet blink med hun der altså....ja sønnen min også selvfølgelig😜

Der ble det en liten digresjon visst.....det jeg skulle frem til var.....denne moren til denne bortskjemte jentungen fra barndommen min.....hun gjorde nok bare det som falt henne naturlig....det tror jeg hvert fall.....for jentungen min er ikke så allverden bortskjemt....ikke mer enn mange andre hvert fall.....men når vi var hos legen i går og legen ba henne puste dypt inn og ut så han kunne få lytte på lungene hennes fant jeg meg selv i å gjøre likedan.

Så da satt vi der da, mor og datter, å pustet dypt inn og ut på legens ordre....

#virus #helse #legensordre #influensatid

Extremvær på vei....

Det kommer ett eller annet extremvær mot oss nå i kveld.....dette snakker de om på hver eneste nyhetssending.....hvor er forskjellen fra været vi har hatt i hele år lurer jeg på😳

Jadda, den ene hagestolen tok seg en liten tur over gjerdet og ut på plenen, men hva gjør vel det....den hadde vel lyst på en aldri så liten luftetur den da😉

Gubben var jo på jobb så det ble jeg som måtte ut å godsnakke med stolen....men hva gjør vel det, en er vel en sterk og selvstendig kvinne....sånn av og til når det passer seg jaffal😂

Nå holder en seg inne for resten av kvelden og ber til alle himmelens makter om at taket til hagestuen holder seg på plass i denne stormen også😇

Bildene er lånt fra VG.no

#ekstremvær #vestlandet #høst #vinter

Snart jul :-)

Når formen ikke er helt på topp og hodet føles som det er fullt av bomull kan det være greit å ta seg en aldri så liten time out😇

Så da blir det å legge ut bilder av et julepyntet hus🎅

Onsdag 6 desember var jeg ferdig med å pynte til jul dette året. Tenk så godt😃 nå skal jeg bruke resten av desember på å bare kose meg😍

Årets juletre🎄

First time ever vi har plast tre i hus and I love it😍

TV benken måtte jo få litt pynt😊 duken er sydd av mamma’n min. Den har hun brodert i sine unge år, sydd kant på i sine eldre dager og gitt til meg i julegave et år.

Denne duken legger jeg frem hvert år, bare elsker den😍

Lykten til venstre fikk jeg av ei venninne til 40 års dagen min😊

Når en opprinnelig er fra Moss så må jo Østfold nissene ha en plass i huset. Disse har mamma og jeg laget for en del år siden😊

Alle hus med hund og respekt for seg selv må jo ha en hundefigur utkledd som nisse🎅

Denne kjøpte jeg i Tyskland i 2012😊

Nissefamilien er på plass i gangen for å ønske gjester velkommen.

Kjøpt hos Perfect Home

Denne flotte duftlampen kjøpte jeg i fjor hos Partylight. Den er elektrisk og med lukt melts oppi sprer den julens dufter i hele huset.

Vaffelsteking på høyt nivå

Å bikkja er på plass....hvor skulle hun ellers oppholdt seg lizzom.....sovet i stua kanskje?

Å nei du....det kunne jo vær at noe datt på golvet og da er det jo ikke sikkert at hun hadde rukket ut på kjøkkenet før jeg fikk plukket det opp igjen.

Ingen 5 sekunders regel her i gården nei😂😂

To be or not to be

Dag 6 og det store spørsmålet er; fremdeles liv i julestjerna?

Oh jess....utrolig nok både lever driten og har ennå alle bladene/blomstene på plass.

Nå hører det med til historien at jeg ser på dette som en utfordring OG den kan ikke jeg tape....at jeg konkurrerer med meg selv er mindre viktig.

Så da var det å finne frem den gamle vennen Google (Google is your friend you know😜) og lese seg opp på hvordan en steller driten.

På Google stod det; «Når du kjøper planten, bør du forsikre deg om at du kjøper den rette. Julestjerner som ser friske og sterke ut med tykke, grønne blader uten synlige skader, er de beste: Hengende blader, en dryppende eller uttørket rotklump er alarmsignaler - slike planter bør man la være der de er.Du kan se om julestjernen er frisk eller ikke ved de små, gule blomstene mellom dekkbladene. Disse skal stå i knopp.»

😳 Ehhhhh.....det tipset kom jo sånn cirkus 6 dager for sent. Så det skipet er nok seilet nå, men det kan jo fremdeles være håp i hengende snøre, for videre står det;

«Julestjernen liker verken kulde eller trekk.Når du kjøper en julestjerne, bør du derfor se til at den ikke plasseres ved inngangsdøren eller utenfor huset. Planter som plasseres på slike steder mister bladene etter få dager, og kan dessuten visne. Når du har kjøpt julestjernen, bør den pakkes forsvarlig i papir og bringes hjem fortest mulig.»

Jadda, bladene henger ennå og driten er ikke visnet....dette til tross for at jeg bar driten ut av butikken ved å holde plasten den var pakket i fra gartneriet med to fingre slik at den fikk seg en aldri så liten karusell tur på vei til sitt nye hjem. Litt sånn som i Teddybjørnens vise dere vet😜

Så til videre stell av driten, jeg hadde ikke den smaleste aning så frem med Google igjen og videre lesing;

«Stell godt med julestjernen» 😳😳

Hva trodde de? At jeg skulle mishandle driten med vilje? For det gjør jeg jo ikke.....med vilje altså😜

«Julestjernen liker ikke å tørke ut, men "våte føtter" liker den enda mindre. Den reagerer spesielt følsomt når den har fått for mye vann. Da råtner røttene, bladene blir gule og faller av, og i verste fall vil julestjernen dø.»

Her føler jeg at jeg ligger godt an....det er jo nemlig liv i driten ennå, så da har den verken fått for mye eller for lite vann.....juhhhuuu for meg👏

«Den mister bladene også når den er for tørr, men normalt vil den komme seg raskt igjen dersom den får vann.»

Fra tidligere erfaringer kan jeg bekrefte at dette ikke er sant.....har driten først begynt å ramle sammen av for lite vann kan en bare hive driten med en gang. Ikke mer vann, go snakking eller synging for den saks skyld hjelper da😔

«Julestjernen liker best moderat vanning med håndtemperert vann.»

Håndtemperert vann😳 hallooo....det er vel ikke noen gjærdeig vi holder på med her. Men ok, ved neste vanning (hvis driten fremdeles lever selvsagt) så skal jeg temperere vannet👍

«Det er ikke nødvendig med gjødsling mens planten står i blomst. Når den er avblomstret, er det tilstrekkelig å tilsette vanlig plantegjødsel i vannet én gang per måned. Julestjernen trives best på et varmt og lyst sted. Ideell temperatur er mellom 15 og 22 grader Celsius. Både trekk og direkte sollys bør unngås.»

Også her føler jeg at jeg ligger godt an. Blomstergjødsling har nemlig ikke befunnet seg i dette huset siden Jesus oppfant sandalene, gradene ligger på behagelige 22 og trekk er bannlyst. Direkte sollys har ikke vært et tema på denne siden av jul og med kun vinter i sikte blir nok ikke det et problem. Kanskje hvis vi får direkte sollys en dag eller to i juli 2018 og det fremdeles er liv i driten, så skal jeg heller vurdere å flytte den😉

«Få den til å blomstre igjen?»

Nei vett du hva.....overlever både jeg og driten til julaften så skal jeg hvert fall ikke jobbe for at driten skal blomstre på nytt. Allerede nå tar jo dette like mye tid som utvask av et hus utført av en person med kronisk støv på hjernen. Men for de av dere som ønsker å vite hva Google råder en til videre så lyder teksten slik;

«Som oftest blir julestjernene kastet så snart de har mistet sine vakre kronblader. Men julestjernene er stauder og skal derfor teoretisk sett kunne danne fargerike blader på nytt. Likevel er dette i praksis ekstremt tidkrevende for nybegynnere og lykkes kun i sjeldne tilfeller. Så dersom en julestjerne igjen viser seg i sin vakre fargeprakt ved juletider, må den på forhånd ha stått i fullstendig mørke i 14 timer hver dag i minst åtte uker. Selv det minste lysglimt i mørkeperioden hindrer planten fra å produsere sine dekkblader på nytt. Heller ikke i denne fasen liker julestjernen for høy temperatur. Med så mye arbeid involvert, er det bedre bare å kjøpe en ny plante før neste julefeiring tar til.»

Den siste setningen der er vel det smarteste Google har kommet opp med på lenge😂

Men siden det fremdeles er liv i driten så vil det komme en fortsettelse😜

Da rollene ble byttet

Her i huset er det gubben som har vært den store ulykkesfuglen.

Sånn som den gangen da jeg var på besøk hos ei venninne og fikk telefon om at jeg måtte komme hjem siden gubben hadde fått strøm i seg. Hvordan han klarte det? Joda, enkleste sak i verden i følge han selv det.

Jeg hadde kjøpt en fantstisk flott lampe til kjøkkenet i Danmark som han hadde lovet å henge opp. Som lovet så gjort. Opp på en stol, ned med den gamle og klipp av ledningen.....at det fremdeles var strøm i ledningen og at guttungen var utdannet elektriker var ikke så viktig. Det endte da altså opp med en skikkelig karamell og en natt på hjerteavdelingen på SUS.

Eller den gangen han «skulle bare» fikse noe på taket til hagestuen å satte stigen oppå noen planker på ujevnt underlag. Til og med jentungen på 12 flyttet seg for å unngå å bli truffet av 0,1 tonn som sekunder senere kom rasende ned. Utrolig nok slapp han unna med en særdeles traumatisk opplevelse (i følge han selv) på akutten og en halv natt på SUS.

Etter den episoden så jeg meg nødt til å lage en HMS avtale for hjemmebruk samtidig som jeg avtalte med sjefen hans at han måtte passe på han på jobb.

Det har gått bra etter det (bank i bordet) bortsett fra ett par fingre i klem og ett bie stikk i ny og ne (han fant da ut at han var allergisk i en alder av over 30, men bedre sent enn aldri)😳

Nå har det vært stille lenge her, legevakten kommer ikke opp som første valg på gule sider lenger og naboene tar det ikke for gitt at det er oss ambulansen skal til.

Men på søndag fant jeg ut at det måtte endres på....så i full fart med å pynte til jul «skulle jeg bare» støvsuge bort noe støv, edderkopper og edderkoppnett som hadde samlet seg bak gardinene den siste tiden. Med støvsugeren i den ene hånden, støvsugerslangen i den andre og bena godt plantet på en kjøkkenstol gikk jeg i gang. Problemet var bare at kjøkkenstolen hadde ikke samme planer som meg og fant derfor ut at den skulle flytte litt på seg samtidig som den tippet mot høyre en liten smule. Det resulterte i at jeg datt bakover mens jeg holdt godt i både støvsuger og slange.....jeg klamret meg fast som det skulle vært en livbøye......slippe taket??

Nei nei, støvsugeren kunne jo blitt ødelagt av å treffe gulvet med høy hastighet.

Jeg endte til slutt sånn halvveis sittende på gulvet, ganske mørbanket i kroppen og en hånd det gikk ilende smerter gjennom etter at jeg slo den i bordet på vei ned. Dette så nok ganske så morsomt ut så jeg kunne jo ikke noe annet enn å le mens jeg klamret med til hånden denne gangen.

Gubben og bikkja prøvde på sin side å roe nervene etter braket som gjallet gjennom huset...det var jo hakket før ambulansen måtte komme.....etter bikkja denne gangen.....for ett sånt noe bråk er ikke hun vant til og nervesammenbruddet var nært forestående på henne😜

Men det gikk bra denne gangen også, ingenting brukket, ødelagt eller sprukket😆

Gardinene kom opp og det var jo det viktigste😂

#uhell #sånngårnodagan #livet #familie

Forskjell på høyre og venstre

I teorien vet jeg forskjellen på høyre og venstre. I praksis....not so much😖

Så det verste gubben vet er når jeg skal forklare hvor vi skal når vi er ute å kjører. Da peker jeg nemlig til venstre og sier høyre....han har etter ganske mange år lært seg at han skal se hvor jeg peker og ikke høre på hva jeg sier. Litt sånn gjør hva jeg gjør, ikke hva jeg sier opplegg. Lurer på om det er det som er grunnen til hvorfor han ikke hører på hva jeg sier sånn til andre tider også?😳

Men det er ikke bare når det kommer til bilkjøring jeg sliter....Neida, det gikk fullt i stå for meg under den etterhvert mye omtalte krangelen med symaskinen også. I bruksanvisningen stod det; «pass på at transportøren er senket ved å skyve knappen til venstre»😳

Etter mye om og men fant jeg jo ut hva transportøren var.....bruksanvisningen var flittig i bruk for å si det sånn.

Så satte jeg denne knappen til venstre, fikk av stingplata og fikk rensa maskinen (jeg kaller ikke maskinen driten lenger siden vi nå er venner....enn så lenge hvert fall😜). Så sydde jeg litt og verden var plutselig en mye bedre plass å være😃

Men så.....gikk det opp et Donald lys for meg, dere vet, sånn Donald lys hvor det kommer opp en stor lyspære over hodet på Donald og han sier; eureka😆 Heldigvis var det såpass lyst ute at ikke motgående bilister ble blendet av blitzen fra innsiden av min bil på grunn av Donald lyset og de i farten ble redde for at de var blitt tatt i en automatiske trafikk kontroll👹

Det var altså en morgen, ett par dager senere hvor jeg satt i bilen på vei til jobb og det plutselig datt ned i hodet mitt; «OMG Laine, venstre er jo den andre veien, altså motsatt vei av den veien du presset knappen, mot den veien du har klokka, det normale folk kaller venstre, ikke det du tror er høyre i ditt surrete hue»

Hatt det håve på ei ku sier bare jeg😂😂😂

Jeg har et problem....

Kontra mange andre sine problemer er det ikke noe alvorlige stort problem, men dog....

Det begynte når gubben og jeg var på butikken...vi steamer inn mens vi diskutere hva vi skal ha til middag....ingen av oss er i form til å lage noe, så enigheten er stor om at det skal være enkelt....vi endte opp med take away, men det er en annen historie😜

Rett innforbi døra snur gubben seg til meg og sier; «skal du ha deg ei stjerna?»

Jeg visste med en gang hva han mente....han mente ikke adventstjerne....for det har vi, ei heller mente han noe mer julepynt siden han klager hver begynnelse og slutt av desember at jeg er skyld i at han snart får brokk av å løfte all julepynten....Neida han snakket om den flotte blomsten julestjerna....en kjempe flott blomst som absolutt lyser opp et hjem i desember.

Problemet er bare at jeg klarer ikke for mitt bare liv å holde liv i driten mer enn ett par dager, så de senere årene har jeg kjøpt EN julestjerne lille julaften og håpet at det var liv i driten hvert fall til over julaften.

Så kommer problemet......si nei til blomst og risikere å aldri mer få blomster av gubben? Eller si ja, for så å jobbe ræva av seg i hele desember med å holde liv i driten?

Jeg valgte det siste....jeg ville jo ha blomst av kjæresten min....selvfølgelig ville jeg det....DET er jo ikke noe som skjer hver dag....han mener jo på at han har ordnet seg for flere år frem i tid siden han for noen år siden skrøytet på seg at det årets juletre var en blomst han hadde kjøpt til meg....Samma det vel, blomst er blomst var hans ord den gangen😜

Så nå sitter jeg her med denne blomsten da.....2 dager etter innkjøp og det er fremdeles liv i driten....jeg kan ikke si noe annet enn at fortsettelse følger😂😂

#jul2017 #julestjerne #problem #sånnerlivet

Kvinnfolk og bilkjøring

Betent tema? Stemme det ja.....for hvilken mann har ikke sånn ett par ganger i uka ristet på hue over andre bilister og automatisk gått utfra at det var et kvinnemenneske i den andre bilen samtidig som han uttalte de kjente ordene...»ja ja, det måtte jo vær ett kvinnemenneske»

Men nå skal dere høre....jeg er kvinne og jeg kan kjøre bil😃 hvordan jeg vet det? Det har jeg kommet frem etter følgende resonnement;

Mamma’n min sier at en ikke kan sy før en har sydd seg selv i fingeren. Det har vært nærme på at fingeren har vært på feil plass noen ganger, men per dags dato har jeg ennå ikke sydd meg i fingeren. Så konklusjonen blir; jeg kan ikke sy (noen som ikke så den komme?)

Videre sier jentungen; «du kan først regne deg som en skikkelig rytter etter at du har ramlet av hesten 100!!!😳 ganger» å der kom grunnen til at jeg ikke kan ri....at jeg er livredd hester har mindre betydning😂😂

Å strikke derimot, DET er noe jeg kan....jeg har nemlig ødelagt to hjemmestrikkede gensere når jeg har vasket de i maskinen....og ikke fordi jeg hadde for høy varme, nei, nei....1400 omdreininger på sentrifugen er veien å gå....

Ser dere hvor jeg vil hen? Noen tenker nå sikkert hvor i all verden skal hun med dette innlegget😳 Joda, konklusjonen mine etter tidligere nevnte ting er at jeg kan kjøre bil....jeg har nemlig krasjet opptil flere ganger, ikke noe alvorlig, en stolpe her og en bil der, men hvis en kan sy når en har sydd seg i fingeren og ri når en har ramlet av hesten så kan en vel kjøre bil når en har krasjet....henger jo helt på greip det😜😜

#bil #håndarbeid #humor

Takk og farvel 2017

Jeg er nok den første til å innrømme hvor sjeleglad jeg er for at 2017 nå nærmer seg slutten med stormskritt.

At årsslutt kommer som julaften på kjerringa les;meg, i år som i fjor som året før og alle andre år har mindre betydning. For når alle månedene rotter seg sammen 31.12.16 og blir enige om å rævkjøre Laine i 2017 så må jeg innrømme at jeg har lov til å ønske 2018 velkommen.

Jeg synes jeg ser de, månedene altså, hvor januar sier; «jeg begynner og så følger bare dere andre på» å alle de andre månedene gnir seg i hendene og nikker mens de ler den mest ondskapsfulle latter.

Så våkner en da 01.01.17 i full panikk fordi en langt i fra har kontroll på konfirmasjonen en skal ha i mai, mindre viktig er den allergiske reaksjonen en har i hendene som gjør til at gubben truer en avgårde til legevakten utpå formiddagen. Som igjen resulterer i årets første sykemelding. Er ikke bare bare når hendene er så fulle av åpne sår grunnet allergisk reaksjon at en ikke klarer å bøye fingrene og når en da jobber på kontor med PC som viktigste redskap var det vel ikke annet å vente enn noen dagers sykemelding.

Men så går det bare slag i slag....frikortet kommer i posten i midten av februar og selvom en da sparer noen kronasjer er en langt fra happy.....Gubben sier bare; «men 2017 er jo vårt år vennen min» ja ja, jeg vet han mener vel, men til og med han sluttet med å si det sånn cirkus i midten av juli. Jeg tror han også da innså at 2017 ikke ville være vårt år, eller hvert fall ikke mitt år. Bare en smule treg i oppfattelsen kanskje😜

Einstein sa; «definisjonen på galskap er å gjøre samme ting om igjen og om igjen og forvente forskjellige resultater» Med dette i bakhodet begynte jeg på sensommeren å gjøre ting litt annerledes. I stede for å gå i kjelleren fordi jeg igjen var sykemeldt, så jeg etter de små tingene i livet. Dere vet, de små tingene som gjør livet verdt å leve.....som at ting kunne vært verre, jeg kunne jo vært allergisk mot Baileys😜

Eller å sette på musikk og danse rundt i stua med et fjollete smil i ansiktet....kun for å få gang på endorfinene....av samme grunn har jeg også begynt å gå tur med bikkja hver dag....å det har det jo blitt endel komiske situasjoner av....teite bikkje😂😂

Med Einsteins ord i bakhodet har jeg nå hørt på julemusikk siden midten av november, jeg som alltid har sverget på at ingen julemusikk skal spilles før tidligst første søndag i advent, en har vel sine tradisjoner😜

Tradisjoner tro har det heller ikke på mange år vært pakkekalender i hus, dette er det nå endret på og det gikk jo fint siden jeg og symaskinen endelig ble enige om hvordan ting skulle være.

Nå mangler det bare 24 poser til siden guttungen også ville ha pakkekalender og siden symaskinen tilslutt forstod hvem som var sjefen regner jeg ikke med at det skal bli noe problem.

Videre har julepynten dukket opp sånn litt etter hvert i desember, men den største pyntingen har funnet sted lille julaften i alle år. Så har vi fått koset oss på julaften og i romjulen. Første nyttårsdag har alltid vært brukt til å pakke bort all julepynt og når en da har en sånn 8-10 plastkasser med pynt har en da alltid visst hva den dagen skulle brukes til. Dumt å vær fyllesjuk den dagen hvert fall😂

Men ikke i år....Neida, allerede nå står alle kassene klare til å bli pakket ut, adventstjernen henger i vinduet og bare venter på at noen skal sende strøm gjennom den. Tenker jeg fikser det sjøl siden gubben har en tendens til å sende strøm gjennom seg selv i stede for lamper å diverse😖

Juletreet har i alle år vært en avhandling for seg selv i denne familien.....det skulle kjøpes inn noen dager før jul, stå i vann i garasjen en dag, stå i vann inne en dag, settes i juletrefoten og stå en dag før en kunne pynte. Jeg skulle sette på lysene før ungene ble tvunget til å være med å pynte, litt sånn påtvunget julekos, lille julaften. Som regel var jeg da så sliten at det ble et kaos uten like og absolutt ingen kos. Selve juletreet skulle være et Disney tre, dere vet, tett, stort og bare helt praktfullt. Dette gjorde til at jeg nesten var bannlyst hos alle juletre selgerene i mils omkrets. For Disney er Disney, virkelighet er noe helt annet.

Så da gikk jeg rundt og klaget på alt disse stakkars selgerene prøvde å finne til meg. Jeg kunne jo ikke forstå at de ikke klarte å finne et perfekt juletre til meg, var de helt idioter eller? (De tenkte nok det samme om meg)

Tilslutt fant jeg et jeg kunne godta, gubben pustet lettet ut og betalte gladelig blodprisen han mente de krevde for treet, mens selgerene sukket høylydt og var glad det var et helt år til neste gang.

I 24 år har dette pågått.....ungene og gubben har sånn forsiktig hvert år ymtet frampå om vi ikke skulle hatt et plast tre heller.....jeg har vært nær et hjerteinfarkt hver gang....plast tre?? Halloooo.....her skal det ikke noe plast tre i hus nei.

Se for dere sånn cirkus midt i desember hvor en sier til sine skjønne håpefulle; «kom igjen unger, nå skal vi pynte juletre» for så å gå på loftet å finne det frem.....helligbrøde spør du meg......dette har vært min tankegang i 24 år...

Men så var det disse berømte ordene fra han Einstein igjen da.....what to do, what to do....

Joda, da kjøper en hvitt juletre og pynter med røde kuler 1. desember.....en skal hvert fall ikke komme å si at når jeg først endrer tradisjoner så gjør jeg det ikke all the way😜

Ha en fortryllende førjulstid folkens🎅

Det er vaktbikkja si det....

Hvis det noen gang kommer en zombie invasjon, er det bikkja mi som blir tatt først.....eller egentlig meg først, SÅ bikkja, siden bikkja kommer til å bruke meg som skjold.

Hvordan jeg vet dette? Jo nå skal dere høre, når vi er ute å går tur for eksempel, så skvetter hun ut i veien bare ved at et minste lille gress strå rører på seg. Takk å lov for at det ikke var en zombie sier bare jeg, hadde jo vært stein daue begge to på et øyeblikk.

Egentlig er jeg ganske glad det ikke kom en bil heller, siden når bikkja skvetter bort fra grøftekanten skvetter hun jo inn i siden på meg slik at jeg sjangler ut i veibanen....hadde en ikke visst bedre skulle en trodd jeg hadde hevet meg på flaska før fuglane feis på quisten.

Fordelen med å ikke ha en vakt hund er jo at bikkja da heller ikke bjeffer.....ikke noe særlig hvert fall.... hvis noen kommer brått inn døra og hun ligger på plassen sin, som vi jo har avklaret tidligere er sofaen, og snorker som en forkjølet mann med kronisk bihulebetennelse, da kan det komme ett par bjeff mens hun løper mot døra for å sjekke hvem som har nerver til å vekke henne fra skjønnhetssøvnen (som jo varer i alt fra 10-20 timer i løpet av en dag)

Eller hvis jeg kommer inn døra mens jeg snakker i telefonen, ja se da skal det bjeffes. Hun kjenner igjen stemmen min, men siden jeg sier noe helt annet enn det vanlig «Halla tjokken», (skulle jo tatt seg ut at jeg sa Halla Tjokken til den jeg snakker i telefonen med😜) bare må hun bjeffe litt, for det kunne jo vær at det var en zombie som hadde overtatt stemmen til mamma og var ute etter å ta henne. Ja bikkja altså, mamma får klare seg selv.

Ja det hadde jeg nesten glemt, hun bjeffer når vi ser Hundepatruljen på TV også, for halloooo....DE hundene har jo ingenting hjemme i vår stue å gjøre.....DET er jo helt uhørt.

Men det som er så rart oppi det hele, er jo at denne hunden min som er en Mastiff faktisk er avlet opp som vakthund i Sør Afrika. Det vakt hund genet må ha forsvunnet en plass på veien tenker jeg, en sånn plass over Europa kanskje. For i Danmark er nettopp denne rasen forbudt!! Jadda....danskene kan umulige ha møtt min hund hvert fall, siden det mest farlige hun kan gjøre mot noen er å kose de ihjel.....så lenge de ikke er zombier da vel å merke😜

Vil du ha en pose?

Når en er på butikken å handler. Matvarer, klær, maling eller what ever så får man spørsmålet; vil du ha en pose? Personen som spør er, hvis du er heldig, smørblid. Bedriften personen jobber for har investert i smilekurs må vite....så personalet sitter eller står bak kassen med sitt påklistrede smil og spør tidligere nevnte spørsmål.

Mann ser på personen, ser på varene......tenker.....hmmmm.....hvis en stapper melka ned i buksa, pålegget i lommene, ribba på hodet, brødet i veska, grønnsakene i skoene og en bærer melet som var på tilbud i armene så kan en kanskje klare det.....da gjenstår bare alt som kassadamen allerede har skannet gjennom kassen. «Ehhhhh....ja takk» blir svaret etter nøye vurdering.

For hva tenker egentlig kassadamen når hun spør tidligere nevnte spørsmål. At en ikke vil ha pose, at en faktisk gjør ukeshandelen til en familie på fire pluss bikkja og ikke vil ha varene sine i poser? Ja ja, nå finnes det disse miljøposene en kan bruke og de er i eie av denne familien, men hvor er de når en trenger de? Joda, de ligger hjemme der de ble lagt etter en kjøpte de og ble nemlig kun brukt den ene gangen en kjøpte de....

Det er klart, hadde jeg lagt godviljen til, kunne jeg hevet alle varene oppi vogna, dratt vogna ut av butikken, over parkeringsplassen og bort til bilen. For så å lagt alle varene fint på plass i bagasjerommet (en har jo stasjonsvogn må vite) sammen med bikkja og kjørt hjem. HVIS det hadde vært mer igjen av varene når en kom hjem kunne en da, etter å ha fått inn bikkja som sikkert hvert fall var høy på sukker etter å ha spist opp lørdags sjokoladen til mamma’n sin, gått titusen turer mellom garasjen og huset for å få varene i hus. Fordelen med denne taktikken er jo at en da kunne få satt varene direkte på plass der de hørte hjemme, i stede for å pakke alt opp på benken og ved en senere anledning få satt alt på plass. For en kan jo være sikker på at telefonen ringer, ungene eventuelt gubben maser eller bikkja går i veien så en kanskje havner på legevakten med sprekk i leppa før en får alle varene på plass.

Så jeg vet ikke jeg.....kanskje det er vårt eget beste kassadamen tenker på når hun spør;

Vil du ha pose?

Del 2 av frustrasjon på høyt nivå

Som dere kanskje vet hadde jeg en aldri så liten kræsj med symaskinene mine her om dagen. Siden jeg er en smule sta var jeg absolutt ikke villig til å gi meg med den kampen, men å spørre om hjelp....nei se DET har jeg ingen problemer med.

Min mamma er utrolig flink å sy, hun jobbet på Helly Hansen i sine unge år og lærte seg nok ett og annet triks der.

Derfor sendte jeg følgende melding til henne;

«Mamma, symaskinene mine virker ikke»

Etter over 12!!!!! timer fikk jeg svar og ikke det svaret jeg ventet nei. For svaret jeg ventet på var; «neimen lille jenta mi da, jeg hiver meg i bilen og kommer med en gang»😍

Svaret jeg fikk var; «Var ute til sent i går. Hvis de ikke virker så må du vel levere de inn for rep?»

Daaahhhhh.....såpass forstod jeg også, men nå er det nå engang slik at hvis jeg kan spørre mamma så gjør jeg jo det. Så jeg svarte henne tilbake med at jeg håpet at hun kunne se på de før jeg eventuelt leverte de til reparasjon. For som tidligere nevnt, det mamma’n min ikke vet om symaskiner er ikke verdt å vite.

Svaret jeg fikk var; «Bytt nål, rens alt du kommer til. Test på nytt. Det gjør jeg og som regel funker det bra etterpå😃»

😳😳

Jeg var lettere sjokkert, det var jo absolutt ikke den reaksjonen jeg ventet meg. Så jeg svarte som sant var at jeg akkurat hadde byttet nål (for den hadde jeg jo brukket ved en tidligere anledning), men at jeg skulle prøve å rense driten.....

Så kom siste spikeren i kista fra hu gamle mor;

«Ta av stingplata også og rens spolehuset.»

Jeg kjente hjerteinfarktet komme snikende.....stingplata????? Hva i all videste verden er stingplata???? Var det meningen at JEG skulle vite det??? Og som at det ikke var nok nå så kom det tørt fra gamla; «Kan hende du må ta frem bruksanvisning😜»

Nei jasså du, bruksanvisning??? Nei den har vi ikke sett😖

Etter noen dager hadde jeg roet meg såpass og fått det truende hjerteinfarktet på retur at jeg klarte å sette meg ned ved symaskinen igjen. Tror du jaggu ikke jeg fant bruksanvisningen også etter å ha lett huset rundt i noen timer. Jeg har en liten smule tvangstanker når det kommer til diverse ting og startet derfor fra begynnelsen (dette er grunnen til at jeg også har lest bibelen perm til perm) Leste meg opp på hva diverse ting heter, fant utrolig nok ut hva ei stingplata er og begynte helt sånn med det basiske. Altså det å tre en symaskin......tror du jaggu ikke faenskapen virket etterpå???

Jeg hadde nemlig tredd driten feil....hatt det håve på ei ku sier bare jeg😖😖

Følte meg litt som en saksbehandler som ringer IT avdelingen og finner ut at en har glemt å sette i kontakten.

Ja ja, sånn går no dagan og jeg håper egentlig at mamma’n min ikke leser dette innlegget.....for når venninnene spør; «Javel Venja, du som er så flink til å sy, da er vel datteren din like flink» så må hun jo faktisk begynne å svare at; «nei hu der, hu kan ikke sy om det stod om livet engang. Husmor genet hoppet elegant bukk over henne»

Enn så lenge kan mamma hvert fall late som hun har en datter med ett husmor gen😂😂

Å bare så det er sagt, jeg har renset maskinen....eller prøvet hvert fall😉

En oppgradering....

Juhuu....besøk på gården😊

En splitter ny Tesla ruller inn i gården, hva skjer tenker både jeg og bikkja der vi står å lurer ut vinduet. Skal de bare inn for å snu, kjørt feil altså?

Nix, Teslaen stopper. Det er tre mennesker i bilen. Hva skjer, tenker både jeg og bikkja mens forventningene sakte stiger. 😊

Ukjent onkel fra Amerika kanskje? Bortsett fra en og annen semi har det aldri noen gang vært en så dyr bil i gården.

De har nok kjørt feil kommer jeg frem til og sniker meg videre til neste vindu for å lure videre der.

Bikkja står igjen og logrer (vaktbikkje si det tenker jeg) Ut av Teslaen kommer det to damer, wow, ingen ukjent onkel, kanskje tante da? Ja det må det være👏

Eller kanskje de kommer fra Hamar? Jeg og bikkja blir fort enige om at det er de ikke, VI har jo ikke tippet😳

Pels på kåpene sine har damene, juhuuu....de er sikkert fra Amerika😃

Jeg stiller meg mellom døra og bikkja, åpner døra for å se at den ene damen hopper en smule bort når hun ser bikkja (tror jaffal det var bikkja som skremte henne😂)

Damen holder noe i hånden sin som hun lurer på om jeg vil ha.

Jepp, ingen ukjent tante fra Amerika, bare Jehovas Vitner som har oppgradert fra Apostlenes hester😳

Kjente det var en liten nedtur en mandags ettermiddag😖

Frustrasjon på høyt nivå....

Jeg blir gal i mitt hode....når klokken rundet 18.00 og jeg var trøtt, kald og ensom, lokket senga mer enn et godt fotbad etter Nordsjørittet.

I stede for å gi etter for lysten til å finne senga satte jeg meg ned for å sy litt (sjokkerte? Jepp, me to😜)

Julemusikken ble satt på og jeg skikkelig koset meg, trallet litt med, men den stemmen jeg har. Julemusikk i november er forresten bare sunt siden nyere forskning har vist at å pynte tidlig til jul gjør en mer lykkelig....så i år har jeg tenkt å bli extremt lykkelig😃 men.......så begynte helvette......undertråden krøllet seg, nåla gikk alle andre veier enn den skulle og overtråden røyk så hardt at jeg var redd den skulle treffe øyet og ta synet mitt med seg på veien😖

Opp en tur for å roe nervene og ned igjen for å finne den andre symaskinen....jepp, stemmer det, jeg har 2!!!!

Fikk sydd en pose (yeayh) før helvette var løst igjen....undertråden sydde 4 dobbelt....Jadda, 4 tråder kom opp der det egentlig bare skulle komme opp 1, nåla slo kolbøtter og overtråden røyk så hardt at jeg angret på at jeg ikke hadde tatt på meg vernebriller😖

Jeg pustet som jeg skulle prøve å føde alle 4 ungene mine på nytt og sinnet krøp sakte, men sikkert inn i hver minste lille celle i kroppen.

Jeg reiste meg, slo av musikken, gikk opp og roet nervene med strikketøyet.

Til dere som lurte, ja begge symaskinene er hele....ennå jaffal😜

Men fortsettelse følger......

I disse julebord tider

Jepp, julebordstider og kvinnens største fiende kommer frem. Nå tenker noen kanskje på alkoholen, men neida....en tenker på strømpebuksen!!! Nylonstrømpebuksen som ble oppfunnet i ørten pil og bue av en mann som ikke visste hva han snakket om. Eller kanskje han gjorde? Kanskje det var en genial mann som på en genial måte visste hvordan han skulle holde kvinnen i bånd eller strømpebukse for den saks skyld i årtusener frem i tid.

Dette tortur klesplagget som vi kvinner gang på gang trekker på oss. Hvor vi må sulte oss i ti dager før julebordet for i det hele tatt få plagget på oss.

Vi drar i strømpebuksa etter alle kunstens regler i håp om at den kanskje blir en smule større enn den er i utgangspunktet. Med tanke på at det i tillegg til nylon er lycra i driten gjør at all draingen er til lite nytte. Den er og blir like liten som den var når den kom ut av pakken (bare sånn til info hvis noen ikke hadde fått det med seg).

Neste steg er å sette seg ned på nærmeste sted hvor en kan få plass til bakenden, som regel på dolokket.....et kaldt! dolokk....er det noe rart kvinner sliter med urinveisinfeksjon sier bare jeg.

Så samler vi det ene benet på strømpebuksen helt ned til tåen i hendene, bøyer oss ned og, hvis en da er en helt normal kvinne som gjerne har født barn, har en en liten kul på magen som er i veien når en bøyer seg ned, trekker på oss driten. Nevnte operasjon gjør at vi stønner og peser så Fitbiten registrere en hard treningsøkt på grunn av kraftig øket pulsaktivitet. Ja ja, da er jo hvert fall dagens treningsøkt unnagjort og en kan spise med god samvittighet resten av kvelden.

Strømpebuksa er på den ene foten, nesten oppe ved kneet og en innser at en må ta strømpebuksa på det andre benet før en fortsetter slik at en slipper å kutte av seg det ene benet for å få driten opp begge bena innen en er ferdig.

Så står en der da, med strømpebuksa rett over knærne mens en lurer på hvordan i videste verden en skal få den bittelille nylonbiten som er igjen opp over lårene og ikke minst over rompa. En tar ett solid tak og drar det en makter. Oppover lårene, rompa inn og driten er over, siste hinder er magen....en holder pusten og svusj......driten revner!!!!!!! Så må en da starte hele operasjonen på nytt. Hvis en da er så heldig å ha en ekstra liggende. Til dere menn som lurer på hvorfor vi kvinner alltid har mange strømpebukser liggende....her har dere forklaringen.

Ok, den første strømpebuksa er i søpla og en jobber med den neste. Alle hindringene er forsert, uten å revne driten denne gangen, og en kan ta på seg kjolen.

Men så.....når en har fått på seg hele stasen og gubben står å tripper i gangen, klar til å gå ut døra for en halv time siden, nei se da....da må en nemlig på do!!!

For underveis i dette marerittet har en nemlig drukket såpass mye for å oppveie for væsketapet etter anstrengelsen at kroppen nå kjenner på behovet for å tømme seg.

Javel da, opp med kjolen, opp med underskjørtet, ned med strømpebuksa og trusa. En gjør sitt fornødne og gruer seg til neste operasjon. For det som nemlig nå skjer er en Masteroppgave på sitt beste...opp med trusa og strømpebuksa, men problemet er jo at langt der oppe som strømpebuksa skal slutte, der ligger jo underskjørtet og kjolen i en eneste stor krøll. Så da er det å dra kjolen og underskjørtet så langt opp under puppene at bh’en nesten spretter opp over ørene.

Strømpebuksa på plass.....nei, f*** å, tror du ikke driten revnet!! En hører gubben fortvilet tramper i gangen, drosjen har kommet for 20 minutter siden, sjåføren begynner å bli utålmodig, gubben er på vei inn i sitt andre hjerteinfarkt for kvelden og en har mest lyst til å gi opp hele greiene.....ta på seg pysjbuksa, den største t-skjorta en har og ligge på sofaen å trøstespise resten av kvelden.

Plutselig innser en at en har lang kjole på seg så en driter i hele den revnende strømpebuksa (er jo ingen som vil se det likevel) drar ned underskjørtet, retter på bh’en så en får hørselen tilbake og drar ned kjolen.

Men så begynner helvette....for siden en allerede har hatt strømpebuksa sånn halvveis av seg så er den av en eller annen merkelig grunn blitt slappere i fisken. Dette resulterer i at driten ruller ned så fort en setter seg, som igjen resulterer i at en får en ekstra bilring rundt magen (som om en ikke hadde nok fra før liksom)

Så går en der da, å heiser på denne strømpebuksa og ingen kvinner blir vel noen gang forundret av å se en annen kvinne inne på dametoalettet med kjolen rundt livet mens en haler og drar i nevnte torturplagg. Neida, helt vanlig syn det.

Så da er en klar til julebord sesongen da, med skuffen full av tidligere nevnte tortur plagg og forhåpentligvis flere menn med mindre hjerteinfarkt siden de nå vet at de ikke trenger å stå klar før minimum en halv time ETTER drosjen er kommet.

Ut på tur

Jeg har bestemt meg for å gå tur med bikkja....hver dag. Så når klokka setter i gang 05.15! hopper jeg ut av senga.....eller sannheten er vel mer det at jeg ruller ut av senga mens jeg prøver å stable beina under meg før kroppen treffer gulvet. Det har vært ett og annet ublidt møte med et kaldt gulv, men ingen bein er brukket enda så forsettet med tur hver dag er fremdeles i gang.

På med treningsklær og ut i stua. Bikkja kikker opp på fra sin faste plass i sofaen og blikket hennes taler sitt; «Jøss....er du våken?» før hun fortsetter sin gode nattesøvn. Tydeligvis tenker bikkja mens hun sover, for plutselig skvetter hun opp, ned på golvet og bort til matskåla si. Hele kroppen hennes sier; «juhu.....mamma er våken, da er det mat å få»

Bikkja får maten sin og jeg setter på dagens dose med kaffe. Før kaffen er på kok hører jeg snorking fra stua. I all verden, har vi fått besøk av en forkjølt mann med kronisk tette bihuler tenker jeg mens jeg subber inn i stua. Neida, bikkja er tilbake på sin faste plass og i full gang med frokost hvilen sin.

På med ytterklær, sko og refleksvest. Jeg tar båndet til bikkja, ingen reaksjon fra stua, jeg rister litt i båndet mens jeg ser for meg bikkja løfte hodet, litt usikker på om hun hørte rett. Jeg rister litt hardere i båndet å hører hvordan 55 kilo hund spretter opp fra liggende stilling og ned på golvet. Hun kommer logrende ut i gangen og er like overlykkelig over en tur ut som jeg selv er hver gang jeg finner en sjokolade noen har glemt i skapet.

På med båndet og opp med døra. Bikkja bråstopper halvveis ute mens hun snur seg med et blikk som helt tydelig sier; «halloooo, mamma det regner ute!!!»

Jeg dytter henne ut mens jeg sier som sant er; «hallo, vi bor på Vestlandet, hva hadde du ventet deg? Sol og 30 grader?» Det er ingen kjære mor her i gården, har vi stått opp før hanen har begynt å tenke på å starte morgenritualet sitt for å gå tur skal vi jaggu gå tur også.

Vel ute, når bikkja har innsett at det ikke er noen vei tilbake raser hun ned trappa og ut i gårdsrommet. Jeg står igjen på trappa for å låse døra mens jeg ber til alle himmelens makter om at hun ikke klarer å dra skulderen ut av ledd når flexibåndet ikke har mer å gå på. Det går greit i dag å.

Bikkja snuser litt her og snuser litt der. Hadde jeg ikke vist bedre skulle en trodd hun var hannhund. Jeg kommer frem til at hun bare har Alzheimer og har glemt at vi gikk her i går også.

Vi går til enden av veien, en tur på ca 10 minutt. Da er bikkja lei, hun har glemt at vi må samme veien tilbake for å komme oss inn i et tørt varmt hus. Hun svinser langt ut på jordene, stopper litt for å forsikre seg om at kuene står trygt forankret hjemme på båsene sine og ikke har tenkt å ta henne når hun minst aner det.

Nesten hjemme....bikkja ut på jordet og etter en lang våt høst skritter hun plutselig ut i en vanndam som når hennes nesten til magen. Hun stopper opp, fryser liksom litt til, ser på meg med bedende øyer......»mamma, hjelp meg. Jeg blir våt på bena mine» sier blikket hennes. Igjen ingen kjære mor; «hvorfor går du uti der da? Du vet jo det er bløtt på jordet. Teite bikkje» Alzheimeren har kikket inn og i dag som i går er hun våt til magen av gjørmevann. Hun bøyer seg ned å drikker en skvett. Jeg rister oppgitt på hodet mens jeg tenker i mitt stille sinn «teite bikkje»

Vel hjemme raser hun inn døra og rister seg før jeg får sukk for meg. Med det resultat at gulv og vegger er fulle av gjørmevann. Jeg får tørket av henne siste rest før hun finner «etter tur plassen sin» foran ovnen hvor hun setter igang snorkingen sin, å det gjerne før hodet treffer gulvet og med øyene åpne.

Hva jeg gjør???Jo jeg må vaske vegger og gulv i gangen slik at det er rent nok til at vi kan gjenta hele prosessen i morgen.